Hege Bringsverd

Ei jente fra Arendal i Norge født våren 1973 – som innrømmer at countrymusikk er en veldig stor del av livet mitt – det er meg.

Musikk, må nødvendigvis høres – via ørene! Men, har du lyst til å vite mer om meg som utøver av country musikk kan jeg by på litt informasjon om meg selv – som artist! Slik jeg selv ville satt pris på å lese om artister jeg gjerne ville vite mere om.

Først og fremst; jeg er overhodet ikke opptatt av meg selv som person – kun musikken! Og jeg innrømmer at jeg elsker å utøve musikken jeg selv har som en klippe i mitt eget liv. Hvor det å utøve musikk på en scene, eller at ved at jeg nå utgir min tredje CD-plate, er min måte å dele countrymusikken jeg elsker med andre.

Stor countryhappening!
Flere enn meg vil nok mene at årets country happening i Norden i 2011 er konsertene med Alan Jackson, hvor jeg gleder meg veldig over å være artisten som åpner konserten i Skien fredag 12. august. Innrømmer jeg er stolt av bare det å være ønsket, og kommet gjennom nåløyet hos amerikanerne, i det å skulle spille på denne superstjernens konsert. En musikkhappening countryelskere vil sette veldig stor pris på, sulteforet som vi er på country stars from the USA her i Norden, så takk arrangører som byr oss på opplevelser som dette!

Dette blir også første gang jeg fremfører låter fra min nye CD; From a Cowgirl´s Heart hvor bl.a. Alan Jackson´s faste ”superkorist” Monty Allen er med på samtlige låter. Johnny Cash sin bror Tommy synger også en duett med meg her, forøvrig en 100 % Nashville-produsert CD med toppmusikere!

Gleder meg nok enda mer til å stå på Alan Jackson´s scene enn hva jeg gjorde for Martina McBride konserten i 2010. Som kjent ble konserten innstilt pga for lavt billettsalg, da kjennskapet til denne amerikanske superstjernen åpenbart ikke godt nok har nådd våre breddegrader...

Min egen countrylykke…
Jeg er heldig, slik jeg ser det. Veldig heldig faktisk, som har opplevd det jeg har innenfor countrymusikken. Konserter som plateutgivelser, og med en klar målsetning om å fortsette med dette. Kan være jeg fikk det inn med morsmelken, ved at jeg har levd med countrymusikk i hjemmet siden jeg kom til verden en vårdag i 1973…

16 år seinere, etter å ha vært på min første countryfestival, var det for alvor at det gikk opp for meg at countrymusikken jeg var flasket opp med overgikk alle andre musikksjangere. Glemmer ikke da ei tante av meg måtte "smugle" meg inn på en konsert med Bobby Bare, som følge av høyere aldersgrense for arrangementet.

Tradisjonell country – kun det!
Mange har vel drømt om å synge musikken de elsker – jeg så heldig å ha fått drømmen oppfylt! Mange spillejobber opp gjennom årene og nå CD nr. 3 gjør at jeg ser meg som heldig. Men, jeg kan røpe at de færreste blir rike av å være artist i Norge. Kan også røpe at det lett koster et sekssifret beløp å lage en god CD. En kostnad jeg selv har valgt å ta, på mitt eget lille plateselskap, fremfor å la andre plateselskaper bestemme hvilke låter man skal ha med, osv. Hører så mange artistkolleger prater om at plateselskaper lett vil henge seg på bl.a. trender, men jeg nekter bare å spille country som er vannet ut med ingredienser av pop, rock eller annet uansett hvor populært de måtte mene det er…!

Ei heller vil jeg synge country på norsk, det blir bare helt feil…! Country for meg er den gode tradisjonelle countryen fra opphavslandet USA – på det språket tekstene er laget på. Det at jeg sverger til den tradisjonelle countrymusikken, ja det ble jeg faktisk hyllet for av noen av Nashvilles beste musikere under innspillingen av From a Cowgirl's Heart.

I et studio i Nashville…
OK, skal røpe hva som skjedde. I Nashville. Country mekka på denne jord. I et studio. Med en av de beste produsenter, teknikere og musikere i USAs country verden. Det skulle bli et par setninger fra produsenten, som på en måte forandret resten av mitt ”country-liv”, slik jeg føler det.

Vel, først til utgangspunktet for det hele. For etter flere år med mange spillejobber og med masse god og nær kontakt med publikum, samt masse henvendelser etter de to platene jeg har gitt ut, var jeg ikke i tvil om at det folk ønsker seg er den gode tradisjonelle countrymusikken. Hvor mange oppfordringer om å spille inn plate nr. 3 i praksis ble til en stor jobb med å finne de rette låtene. Mange av dem låter folk ikke har hørt, eller har glemt bort at fantes. Et arbeid som skulle vare over et halvt år før jeg selv mente jeg hadde de rette countryperlene...!

Jeg tar dere med tilbake i tid. Ja, for så sitter jeg der, da. Med litt forventningsnerver. I en litt slitt skinnsofa. I et studio. I Nashville. Selveste Nashville! Hvor man blir blank i øynene bare av å gå rundt og se på veggene av hvilke stjerner & legender som har spilt inn sine plater. Man blir en smule nervøs på en måte, av respekt, for artistene som har vært i samme studio. De trolig også sittende i den samme skinnsofaen, for det var som om merkene og slitasjen i skinnet røpet akkurat det...

Jeg har med en brent CD bortover med et knippe låter til plata mi; 14 originallåter. Låter jeg brukte over et halvt år på å plukke ut for å finne de rette låtene. Noen av dem ikke spilt inn her hjemme tidligere, andre ”glemt” bort blant tusenvis av countryperler fra mange, mange års plateproduksjoner i USA. For jeg ville at denne CD´en skulle bestå av låter folk både syntes er fine og ikke så alt for ofte har hørt, og selvfølgelig sunget på amerikansk.

Ja, så står de der, altså. Hengende rundt miksebordet, alle sammen. Lytter til musikken jeg har med. Toppmusikere, med både 30 og 40 års erfaring i fingrene. Produsent og lydteknikere, det også toppfolk – mennesker jeg er stolt over skal bidra til en plate jeg hadde veldig store forventninger til. De 14 originalartistenes låter høres gjennom. De ser på hverandre. Det snakkes innimellom. Nikkes. Musikken stoppes av og til. Det snakkes mer. De kaster jevnlig blikk bort på meg. Jeg blir ikke mindre nervøs av det, for å si det rett ut. Jeg tenker; kan vi ikke bare starte opp med å spille inn da? Alle låtene er nå spilt gjennom. Det snakkes mer. Alle ser på meg. Jeg gruer meg litt, nå. Hva er det, liksom? Men, det er blikk med smil rundt øynene. Produsent Tom Holland, bryter stillheten overfor meg:

- Hege, hør her, hør på meg nå Hege! Disse 14 låtene du har plukket ut... Tom retter på skyggelua, dvs. drar den litt lengre ned, men ikke lenger enn at jeg ser han i øynene mens han prater. Tom er så amerikansk som det går an, han er en sånn person du ser som alltid har på seg skyggelue. Og prater bredt amerikansk, med amerikansk vennlighet. Jada, jeg vet det dere, jeg elsker amerikanere! Og Tom, og Mark Moseley, er bare to sånne amerikanere man blir glade i med en gang:

- Vet du hva Hege? Her er musikere du ikke vil ane hvem har spilt sammen med, noen av dem har trolig spilt lenger enn du har levd. Mange av dem har spilt med de største stjernene som henger på veggene her, og andre stjerner. Tom veiver med den ene armen mot veggene, liksom for å understreke det han sier. Hehe, nå blir jeg skikkelig nervøs, føler jeg. Men blikket til Tom, ja det smiler veldig nå:

- Hege, disse låtene du har plukket ut. Disse musikerveteranene og -talentene som står her og ser på deg. Noen av dem har ikke hørt alle låtene du har med, enda de er laget på dette kontinentet her. Andre, har glemt bort at noen av dem de fantes, noen av låtene du har valgt ut. Jeg selv tenker; håper jeg ikke har tuklet borti noe jeg ikke skulle mht valg av låter. Tom snur seg mot gjengen, som fortsatt henger over miksebordet. De smiler, smiler så mye at jeg forstår at det da ikke kan være så innmari galt, da. Tom setter seg ned i sofaen ved siden av meg, ser meg godt inn i øynene nå:

- Hege, disse folkene her har bestemt seg for å vise deg at selv om du kommer fra et lite land langt vekk, så har du gjort ære på den gode, gamle, tradisjonelle countrymusikken vår. De vil rett og slett gi deg en innspilling bedre enn du noen gang har drømt om å få med deg hjem!

- Kom igjen Hege! Inn i ”boksen” og syng, for nå skal vi jobbe hardt og ha det moro ei hel uke! Sa ”lyd-mikse-guru” Mark Moseley, som så jeg var rørt av hva Tom sa til meg. Og dermed var det i gang. Mark la også frorsiktig til at jeg ikke fikk ”lov” til å blande meg opp i verken spilling, miksing eller noen ting. For de skulle alle vise hva Nashville kunne by på uten behov fra min side om å måtte endre ting – noe de også gjorde! Og du kan selv høre hva jeg mener her, på mitt siste album From a Cowgirl's Heart. De gjorde rett og slett en jobb alle sammen bedre enn jeg hadde klart å ønske meg, for å si det som det er. (Gå bare inn på lytte-linken på underside ”musikk” hvor du kan høre et utdrag av samtlige 14 låter, så vil du etter få minutter garantert selv konkludere med; ”javisst leverte de varene” etter få minutter)

- Bear, vent nå litt! Sa produsent Tom til min gode venn Bjørn Magnussen, da vi forlot studioet for siste gang. Bjørn var altså med på turen over til Nashville, han er for øvrig nå min kjæreste og samboer. Han ordner også booking og annet for meg, og legger til rette distribusjon av plata i Skandinavia (trolig også Nederland og Tyskland, som elsker denne type country). Han fikk altså en hyggelig melding av produsenten min i det vi hilste farvel til hverandre, etter en hyggelig, men krevende uke. Skal love deg det ligger mye jobb bak en plateinnspilling, spesielt for vokalisten, uten at jeg med det mener å beklage meg.

- Bear, når dere har kommet hjem, og alt har roet seg. Tenk over at denne plata til Hege er så bra at dere både kan og bør gi den ut her i USA! Dette er EKTE country, noe som selv her i USA begynner å bli litt mangelvare. Tom er av samme mening som meg selv, at alt for mange artister vanner ut countryen, lar den helle over mot pop- eller rockesjanger. Vel, gi ut From a Cowgirl´s Heart i USA – ”tør” lille Hege fra lille Norge det…?

- Bear, to av låtene på denne produksjonen vil gå rett inn på radiolistene i Nashville – jeg mener det! Bjørn fortalte meg ikke dette før vi var hjemme i Norge igjen, en tur og opplevelse i studioet vi fortsatt snakker sammen om så det nærmest kiler i magen…

Jeg må bare fortelle om en veldig hyggelig overraskelse jeg fikk i studioet. En av låtene mine er en duett, hvor det var moro å se at det var broren til Johnny Cash – Tommy Cash – som produsenten hadde valgt ut til å synge sammen med meg. Han mente Tommy ville passe perfekt til både låten og min egen stemme, noe som også var tilfelle. Tommy lignet riktig nok ikke helt på broren sin utseendemessig, men jeg ble mer enn sikker på familiebåndet hans da vi stod inne i ”boksen” og sang sammen. I tillegg til at han var en særdeles hyggelig mann. Vi snakket bl.a. litt om filmen om broren Johnny, hvor alt i filmen visst nok ikke var 100 % korrekt, men det forblir mellom meg og Tommy.

Alan Jackson's faste korist – Monty Allen – og utrolige Margie Cates (hun er bl.a. sangpedagog i Nashville), har koret på for meg på samtlige låter. Så utrolig bra, at jeg er helt sikker på at du også vil hevde dette er noe av det fineste du har hørt av koring – uansett musikksjanger! Fantastisk, å ha med slike musikkentusiaster, veldig fargerike mennesker er det også.

På en annen sang, hvor en mann snakker teksten inn i stedet for å synge, var en av countryverdens spesialister på dette - Clayton Claxton - invitert med. Og det på en måte hvor produsent Tom og Mark på miksebordet, begge tittet ned på armene sine under opptaket for å vise meg at de selv fikk "ståpels!"

Disse fire amerikanske artistene var alle med på å bidra på plata fordi de hadde lyst til det – kun det! DET, kaller jeg entusiasme for musikken! De brukte tross alt flere kvelder hver av sin fritid for å bidra på en CD fra ei jente fra en liten ukjent sørlandsby i lille Norge… Og Alan Jackson´s korist Monty Allen, som alltid tar lydsjekken når de er ute i verden og turnerer, skulle lære den ene sangen min og bruke den for å skape litt liv under den kjedelige lydsjekken. Hvorfor, vil du forstå og le godt til når du hører teksten på låta; - Don't look now! De synets forresten jeg som jente var modig som ville ha med akkurat denne låten på repertoaret :-)

Dere skulle visst hvor slitsomt det er å spille inn en plate, og samtidig morsomt. En drøy uke, fra morgen til kveld, går med. Musikerne brukte kun en dag, en lang dag vel og merke, på å gjøre det de skulle. Når det er sagt så skyldes det at dette er profesjonelle musikere med årelang erfaring, når de kun bruker en drøy arbeidsdag på noe som høres ut som det er finpusset over flere uker… Så er det duetter, og koringer, hvor alle involverte er der hver sin dag. De kommer helst på ettermiddagen, men rusler ikke hjem før legetid. Her blir mye synging, selvfølgelig, men også mye sosialt samvær. Ingen nykker av noe slag der, enten man er broren til Johnny Cash eller jobber fast for Alan Jackson, dette er amerikanere en væremåte som bare amerikanere kan utøve! Ei heller var de der for å berike seg økonomisk, de satte bare pris på å være med på plata til ei jente fra et lite land som sverger til den tradisjonelle countrymusikken, og lot jobb være fritid sammen med oss. Kjøp forresten noen plater med Tommy Cash, så hører dere fort at han ikke er en ”B-utgave” av sin mer berømte bror... Og meg selv, jo jeg skal røpe det er slitsomt å stå i den lille varme ”boksen” og på noen få dager skulle synge ut 14 låter uten at stemmen blir merkbart sliten av det, for produsenter gir seg ikke før det lyder som de vil ha det. Uansett; det er kjempemoro, hektisk, slitsomt og kostbart å spille inn en CD som From a Cowgirl´s Heart.

Vel, jeg hverken skal eller vil skryte av mine egne prestasjoner, noe jeg derimot gjør av de som har bidratt på From a Cowgirl's Heart. For de involverte har rett og slett prestert musikkproduksjon i verdensklasse hva country angår! Jeg kan også skryte av selve låtene da det ikke er jeg som har laget dem – kun ”gjenoppdaget” dem! Og liker du i tillegg stemmen min, ja så er dette en plate jeg er veldig stolt av og fornøyd med som jeg varmt tør anbefale alle som liker countrymusikk! Samtlige som er med på From a Cowgirl´s Heart finner du i kopien av CD´ens booklet på underside; ”musikk”

Syntes du det var mye å lese?
Tok lengre tid å skrive det :-)